Jeg vet ikke om jeg har introdusert dere for Oslo-familien min! Selvsagt har jeg Tromsø-familien min i Tromsø, men jeg trengte en ekstra familie i Oslo også, så da laget jeg en.
Her er vi! Meg, min datter Vibeke og Vibekes tante Camilla. Også tar Simen, Vibekes far, bildet, da, også er det Hiep som er blitt Vibekes onkel. Det er enda ikke bestemt om Camilla er søsteren min eller Simen sin, men det er ikke så nøye. Familie er familie.
Åja, også er jo lille Lol den nye sønnen vår, da. Men jeg vet ikke helt hva Vibeke føler om å ha en fugl til en bror, så kanskje han er min Oslo-familie nr. 2.
Jeg er veldig glad i min Oslo-familie. Her om dagen satt vi på gulvet og spiste pizza à la Vibeke (altså Big One med en ekstra kilo ost, hei ekstra magefett!) og da tok jeg meg selv i å tenke at vi egentlig bare burde flytte sammen alle sammen for det var så hyggelig at jeg bare hadde lyst å rulle rundt på gulvet.
Men det var det ikke plass til. For min Oslo-familie sier ikke nei når jeg kommer med rare ideer, så da jeg sa på tull en dag for noen uker siden “hei, jeg vil kle meg ut som de svarte greiene i Ghibli-filmene!” (bilde her), sa de ikke “lol du er dum”, men heller “ja, det gjør vi!” Camilla sa også “det blir kjempelett å lage det kostymet!”, men det tror jeg hun angrer på i ettertid. Kanskje. Jeg har aldri cosplayet før i mitt liv, så det er vanskelig for meg å si hvor på vanskelighetsskalaen dette kostymet egentlig havnet. Det krevet mer mattekunnskaper enn noe annet, egentlig.
Så altså grunnen til at det ikke var plass til å rulle rundt i leiligheten den dagen alt var så fint, var at leiligheten var fylt med svart pels, limpistoler og spikerbånd. Det er sånt som skjer når man bestemmer seg for å være lifesize sotdotter.
Illustrasjonsbilde av hvordan stua vår så ut i ca. to uker. Finner enda svart pels overalt. Som f.eks inni penalet mitt.
Grunnen til at det passet så utrolig bra å kle seg ut som en svart sotdott, er at det var Coscon i Oslo i helgen, altså kostymer all the way! Vanligvis er jo både jeg og min Oslo-familie crew på disse arrangementene, men ikke denne gang. Så derfor måtte vi jo bare ta det helt ut for å være sikker på at folk la merke til at vi enda var der! Neida. Jeg liker egentlig ikke oppmerksomhet så godt, så skjønner ikke helt hvor ideen kom fra.
Men på lørdag bar det altså avsted med Oslo-familien for å være med på Coscon.
Sånn her ser det ut når tre sotdotter kommer vandrende bortover gaten. Jeg trodde kanskje ikke Bjølsen/Nydalen var helt klar for vandrende sottroll, men de tok det veldig bra.
Glad vi ikke møtte på noen i tunnelen, da, de hadde muligens ikke tatt det like bra. Jeg ville ikke møtt en sotdott i voldtektstunnelen, for å si det sånn.
Da vi endelig kom fram til Coscon var jo halve dagen gått allerede, ettersom det 1) tar veldig lang tid å bevege seg som sotdott, 2) trapper er nær umulig og 3) vi ble stoppet annen hver meter av folk som ville ta bilder. Så da vi kom fram var det bare å ta en pause med en gang. Dette er kanskje det beste bildet ever!
Åja. Og siden jeg hadde fått den glupe ideen at vi skulle være sotdotter, fikk Camilla den glupe ideen at vi skulle være med i sketch-konkurransen på Coscon! Så her sitter vi og venter på at vi skal på scenen. Legg merke til de skeptiske blikkene til folk bak oss.
Her er videoen av sketchen/dansen vår. Anbefaler alle å se, det er episk! Neida... Men se uansett.
Og her er samme video en gang til, bare filmet av en annen person! De har litt forskjellig fokus på personer, for å si det sånn.
Ja, også skjedde det uventede, da. For det var veldig mange flinke grupper som hadde laget sketcher, så vi tenkte at dette kom ikke til å gå så bra, men det gjorde egentlig ikke noe for det var sykt morsomt uansett. Men så! Plutselig hadde vi vunnet!
Så her sto vi da igjen på scenen sammen med masse awesome folk som hadde vunnet andre awesome konkurranser. Det føltes rart.
Så ble vi slitne og varme, for lyset på scenen var heftig og vi hadde litt lyst å gå hjem og drukne i dusjen og sånt.
Men så…
“VINNERNE MÅ BLI TATT BILDE AV!”
Så da var det bare å feste på smilet igjen og gjøre seg klar.
:)
Antar alle skjønner hvem jeg er på bildene, selv med kostyme på. For til og med i Norge er jeg visst jenta med de lange bena! Det vil forfølge meg for alltid.
Så sånn gikk min første gang som cosplayer unna. Om jeg blir å cosplaye igjen er vanskelig å si, altså, for jeg vet ikke helt hva som kan toppe dette kostymet!
Tusen takk til alle som stoppet oss på gaten og kom med hyggelige kommentarer, tok bilder av oss og de som ga oss forsiktige klemmer! Dere gjorde dagen super awesome :] Og spesielt takk til Hiep og Simen som fulgte etter oss hele dagen som noen livvakter. Dere vinner familieprisen der, altså.
Nå skal jeg begynne å trene igjen for å bli kvitt pizza à la Vibeke og gjøre lekser for harde livet! To uker med kostymelaging tar på.
